Løp og kjøp – problemer i bøtter og spann?

Jeg har med interesse fulgt vår datainteresserte visepresident både «live at OTF» og i papirformat. Min odontologiske bakgrunn er 42 år som kliniker, 32 år som spesialist i oral protetikk. Jeg har skrevet papirjournaler i årevis til øyet har vært stort og vått, og siden 1997 levet med Opusbaserte journaler. Jeg har ikke tall på all den tid jeg har brukt på å sitte i telefoner med support for å løse mystiske og kryptiske feil og mangler. Skulle vi tenke oss at jeg er en ganske så gjennomsnittlig bruker av datasystemer, og så mulitpliserer tidstapet med antall norske tannleger i samme situasjon, vil jeg anta at det er ganske så mange årsverk som har gått tapt til ikke-odontologisk klinikktid. Jeg har aldri sett noen vitenskapelige publikasjoner rundt dette, temaet er vel for deprimerende.

Skulle jeg filosofere rundt alle de problemer Internett har kunnet by på som databruker generelt og alle de feil og mangler som eksisterer rundt dette fremdeles barnesyke medium: Microsofts Vistamareritt, nedgraderinger tilbake til XP, virus av ulike slag, trojanske hester, datakrasj, ja, her kan vel den enkelte leser selv lage sine marerittlister, så var det EN ting jeg var ganske trygg på, det var at jeg skulle følge Datatilsynets pålegg om ikke å kople levebrødet mitt, pasientjournalene mine, opp mot denne hengemyra av ulike problemer.

Og så, nesten «out of the blue» kommer en nyfrelst visepresident frem og roper «Løp og kjøp»....

Jeg vet nesten ikke om jeg skal le eller gråte, men la meg gi mine kolleger noen facts: Den samme dagen som visepresidenten holder vekkelsesmøte i OTF, er Helsenettbabyen hans nede 22 av 24 timer! Stabil løsning?

Dette kan kanskje høres veldig surmaget ut, men det er nødvendig at dette sies tydelig: Jeg vet nesten ikke om noen ting staten har hatt fingrene sine bort i som har virket særlig bra. Bortsett fra å kreve inn skatter og avgifter. Helsenett er ikke noe annet enn et internett inne i Internettet, og for de datainteresserte kan man vel ikke si at en kobbertråd i veggen på kontoret er en fremtidsrettet løsning. Systemet har tydelige begrensninger både for nedlasting og avsending av informasjon. Dette vet nok vår visepresident godt uten at han bruker mye tid på dette.

La oss som tannleger se på hva vi skal med dette helsenettet:

1) Vi skal sende elektroniske regninger på vegne av våre pasienter

2) Vi kan sende henvisninger til andre kolleger, sammen med røntgenbilder. Hvor ofte?

3) Finn på noe selv videre

Kostnader for dette vil være meget store, vedlikehold er per i dag uoversiktlig. Hvorfor skal vi løpe og kjøpe dette verktøyet? Blir vi bedre tannleger av dette? Neppe!

Men det er en gruppe man har glemt her: Hvor mange tannleger finnes det i vårt medlemsregister som ikke har datajournaler? Ville det vært en god idé å ha kartlagt dette på forhånd? Ville dette tallet ha interesse for myndighetene? Ikke vet jeg, men det er vel i vår forenings interesse å ta vare på alle? Jeg er av den oppfatning at en gyldig autorisasjon som tannlege må være basis for myndighetenes nyordninger, og da skulle det være vår forenings soleklare plikt å sørge for at alle tannleger skal kunne sende regninger på vegne av sine pasienter. Ellers kunne det være fristende å antyde at man fra vår forenings side kunne fremholdt at hensynet til gode norske tannleger tilsa at man fikk fremforhandlet unntak fra helsenettkravet – hvis ikke ville Tannlegeforeningen kanskje vurdere å foreslå at alle medlemmer ga sine pasienter oppgjørsskjemaer på papir i hånda. Da hadde vi nok fått gehør! Men slik jeg oppfatter foreningen er det greiere å velge en fremgangsmåte hvor disse «gammeldagse» kollegaene tvinges til å seile sin egen sjø! Jeg ber vår forenings president om å komme på banen og fortelle alle medlemmene hvordan man tar vare på disse kollegaene som driver helt legitime virksomheter! Og før vår president svarer på dette, vil jeg be ham om å spørre ESA som overvåker at norske myndigheter opptrer i tråd med EU-regelverket, om det er hjemmel i lovverket internasjonalt for å presse vekk tannleger gjennom et påbud om å bruke Helsenett – ellers!! De unntak man er blitt presentert er helt inadekvate i så måte.

Til slutt: Krav fra myndighetenes side om å få innført et system som skal være besparende for dem vil medføre store kostnader og mange avbrekk for norske tannleger. Dette må føre til prisoppgang for tannhelsetjenester. Det er et interessant spørsmål om dette i det hele tatt har vært oppe til vurdering i de sonderinger som har funnet sted mellom myndigheter og våre forhandlere. Jeg kan tenke meg at dette er et av de ubehagelige spørsmål som vår forening er en mester i å unngå. Jeg ber vår forening gå ut med informasjon til publikum om at myndighetenes pålegg dessverre vil føre til prisøkning på tannhelsetjenester, dette vil alle tannleger være tjent med og bør være en soleklar oppgave for vår forenings styre, selv om det kanskje ikke gir poeng hos helsemyndighetene.